(Det følgende er et utdrag fra Dr Stone's "Mitt vitnesbyrd". Den komplette versjonen er også tilgjengelig.)
 

...Disse meldingene fra Jesus og engler, mottatt gjennom hånden til James E. Padgett, er så ekstraordinære i konsept og innhold.... at det er uunnværlig at jeg, som publiserer og fast trostilhenger av sannhetene som disse meldingene inneholder, gir interesserte lesere og for fremtidig referanse noe førstehåndskunnskap vedrørende mannen som disse meldingene ble mottatt gjennom, og hvordan det hadde seg at han var i stand til og utvalgt til å oppnå denne forbløffende kommunikasjonen. 
På dette tidspunkt må jeg fremsi at jeg veldig ofte var i Mr. Padgett's rom når han mottok disse skriftene, og at jeg er øyevitnet til tilblivelsen og utviklingen av Mr. Padgett som det enestående mediumet som sannhetene om den Himmelske Far og livet i åndeverdenen har kommet til menneskeheten gjennom. 

Min første kontakt med Mr. Padgett var i september 1914.... Mr. Padgett inviterte meg for å besøke ham jevnlig i hans hjem på 514 E Street, N.W., Washington, D.C., hvor jeg, i løpet av tiden som gikk, møtte Eugene Morgan og Dr. Goerger. Padgett fortalte meg at meldingene han mottok var fra hans kone, Helen, som hadde gått bort tidlig det året. Hun hadde skrevet til ham mange ting om åndelivet hun levde, beskrevet hennes opplevelser på tidspunktet for hennes død, sfæren for hennes åndelige bosted, og hennes kjærlighet til hennes mann i det fysiske legemet, som hun hadde oppdaget var hennes sjelsmake [soulmate]. Jeg var deretter veldig ofte tilstede mens han fortsatte å motta disse meldingene. De kom i en hurtig bølge av sammenhengende ord som tydeligvis ikke gav noen tid til tankevirksomhet hos skriveren, og faktisk så insisterte han ofte på at han ikke hadde noen klar idé om hva blyanten hans skrev inntil han leste meldingene etterpå. Det var på denne måten at han fra 1914 til 1923 mottok rundt 2500 meldinger, hvorav mange av dem, har jeg ikke det minste tvil om, kom fra de høyeste åndene hvis signaturer var vitnesbyrd for personlighetene de representerte. 

Interessert som jeg alltid hadde vært i åndelighet, og i muligheten for mennesket til å kommunisere med bortgåtte ånder, spurte jeg Mr. Padgett hva som var omstendighetene som ledet til hans mediumistiske aktivitet. Kjensgjerningene, slik han fortalte meg dem, var som følger: Rundt seks måneder før jeg hadde truffet ham, gikk han til en seanse holdt av Mrs. Maltby i Washington, D.C. Hun informerte ham om at han var i besittelse av psykiske evner for å kunne fremskaffe automatiske skrifter fra ånder, og utfordret ham til å gjøre et forsøk. Han gjorde dette, og oppdaget at blyanten hans beveget seg automatisk til å produsere det han kalte "fiskekroker" og "hengere". Når dette hadde pågått en kort tid, oppnådde han omsider en skrift som han kunne forstå som en melding signert av hans kone, Helen. Det var en kort, personlig beskjed som fremsa at hun ofte var tilstede i ånden med ham, og hvor glad hun var over å kunne skrive til ham på denne måten. På dette tidspunktet trodde ikke Mr. Padgett på skriftenes vitnesbyrd om at hans bortgåtte kone faktisk hadde kommunisert med ham. Faktisk så ville han vite hva slags bevis hun kunne tilby, eller som eksisterte, for å vise at det faktisk var en ånd som skrev, og i så fall, hvorvidt denne ånden faktisk var Helen. Skrivingen som fulgte, beskrev hendelser i deres liv som bare kunne være kjent for dem begge. 

Padgett tenkte at selv dette kunne forklares som materiale fra hans eget sinn, noe det kunne, bortsett fra at skriftene kom for raskt til at hans sinn klarte å formulere tanker, og meldingene fortsatte å insistere på at det ikke var hans sinn, men hennes som var i virksomhet, med vekt på hennes kjærlighet for ham og lykken hun kunne oppnå ved å være med ham. 

Med hans interesse for åndelighet meget oppildnet av disse uvanlige skiftene, og ivrig etter å få ro i sitt sinn, begynte han å lese bøker om temaet. Jeg husker at han leste J. M. Peeble's Immortality [Udødelighet], og hans hyppige besøk av seanser. Der ble det gitt ham en forståelse av at ånder, hvis muligheten blir gitt og under de rette betingelser, kan kommunisere med dødelige [mennesker], og at skriftene han stilte spørsmål ved i dette tilfellet, tydeligvis kom fra hans bortgåtte hustru. Han ble rådet til å fortsette å motta meldinger mens han lærte mer om åndeverdenen. Blant de tingene han lærte var at sjeler har sine maker, og at åndelivet, i motsetning til hva som blir forkynt av ortodokse religioner, er et av konstant utvikling gjennom de ulike verdener av det åndelige universet. 

På slutten av en av disse skriftene, spurte han hvilket plan eller sfære hun var i. Han mottok svaret at hun levde i et av planene til den Andre Sfæren, hvor en viss grad av lys og lykke var tilstede, men at hun ikke hadde noe ønske om å fortsette til andre sfærer, fordi hun på det tidspunktet kunne oppnå kontakt ganske enkelt med ham på jordplanet og skrive til ham ved å kontrollere hans hjerne og hånd. Padgett fortalte meg at han kunne føle hennes tilstedeværelse instenst, noe som produserte en følelse av lykke som var fremmed for ham, bortsett fra når hun skrev. 

Padgett betrodde meg at han ville like å se at Helen fortsatte på sin ferd, og fortalte henne det. Han informerte henne om at gjennom hans egne åndelige studier, visste han at hun kunne klare å komme seg til høyere sfærer og økt lykke som ånd. 

Helen svarte at hun ville få vite av hans bestemor, Ann Rollins, som hadde vært lenge i åndeverdenen, hvilke skritt som var nødvendige for progresjon til høyere og mer strålende sfærer. Jeg vet ikke hvorfor Helen henvendte seg til hennes manns bestemor for rådgivning i åndeverdenen. Mange av Mr. Padgetts tidlige meldinger ble ødelagt fordi de var av en slik personlig natur at han ikke ønsket at andre skulle bli kjent med deres innhold. Men jeg vet at slektskapet mellom ånder i den andre verdenen utgår fra sjelens likhet, og ikke fra noe forhold man kan ha i det fysiske legemet. Og fra hva Mr. Padgett fortalte meg om sin bestemor, og fra de meldinger som hun deretter skrev (hvorav noen jeg har satt inn i disse bind), må hun ha vært en veldig snill og hjertevarm kvinne. Uansett, Helen skrev senere om hennes møte med Ann Rollins som hun sa var en praktfull ånd bosatt i de høye Himmelske Sfærer. 

Overaskende nok for Padgett og de av oss som var tilstede på det daværende tidspunkt, hadde Ann Rollins informert henne om at åndelig progresjon til høyere Himmelske Sfærer kunne oppnås kun ved bønn til den Himmelske Far for Hans Kjærlighet gjennom oppriktig lengsel i sjelen. I tillegg skrev Padgett's mor, Ann R. Padgett, også i åndeverdenen, gjennom hennes sønn og stadfestet denne informasjonen. Begge ånder var dermed viktige for å gi Padgett (og de lik meg selv som pleide å være tilstede ved disse skrivingene) kunnskapen om at sjelsprogresjon til de Himmelske Sfærer kun ble oppnådd gjennom bønn til Gud for Hans Guddommelige Kjærlighet. 

Disse sesjonene, holdt for å fremskaffe skrifter fra Helen, hadde blitt en kanal hvor gjennom en dyp, religiøs tone hadde blitt injisert, og tatt plassen til det personlige materialet. Fra kjensgjerningene til meldingene fra Helen som ble skrevet på denne tiden, og som er i min besittelse, kan vi følge hennes hurtige utvikling til høyere sfærer. Helen tok rådet til disse høye åndene og bad, og hun oppdaget at hennes bønner for Faderens Kjærlighet ble besvart, og at Den kom inn i hennes sjel på en måte som førte til en renselse av hennes lyster og tanker, med en samsvarende forandring i hennes sjel og åndelige utseende. Hun sa at hennes åndelegeme, som reflekterte forandringen i tilstanden til hennes sjel, var blitt eterialisert og gjort mer strålende. Hun skrev så at hun hadde kommet til den Tredje Sfæren hvor lykken var meget større. 

Kort tid etter, foreslo hun at fordi hun hadde gjort som Padgett hadde ønsket, og hadde vært i stand til å rykke frem til en høyere sfære, var det passende at også Padgett skulle søke etter å forbedre sin sjelstilstand. Faktisk så foreslo hun at vi alle skulle gjøre det. Hun fremsa at fordi sjelen er den samme, enten i det fysiske eller åndelige legemet, kunne den bli forvandlet ved bønn til Faderen for Hans Guddommelige Kjærlighet - ikke ved vanlige intellektuelle bønner som kom fra hodet, men fra hjertet og sjelen. 

Padgett nektet å sette tillit til denne informasjonen. Åndene insisterte på at, som innbyggere av de høyere verdener, var de i besittelse av kunnskap om denne hellige Sannhet, og at Jesus, selv, alltid interessert i å bringe Sannhetene til menneskeheten, ville komme for å stadfeste deres forsikringer hvis Padgett ville gi ham muligheten. 

Jeg vet ikke nøyaktig når den første meldingen signert "Jesus fra Bibelen" ble mottatt, for i det jeg skriver dette, mer enn førti år senere, kan jeg ikke huske datoen. Padgett følte tydeligvis at det var absurd å tro at Jesus hadde skrevet til ham og, akk!, kastet vekk meldingen. Faktisk har det seg slik at Mr. Colburn, som opptil den tid hadde utviklet en del av vårt kameratskap, deklarerte at han ikke kunne bli overtalt til at Jesus faktisk hadde skrevet. Likevel, hans venner, Dr. Goerger, Mr. Morgan og jeg hadde en instinktiv følelse av at Jesus hadde skrevet en genuin melding. Den tidligste meldingen som etter sigende kom fra Jesus til Padgett, som er i min besittelse, derfor, er datert september 28, 1914, og refererer til en tidligere melding skrevet noen få dager tidligere. Det er en lang melding, som innstendig ber Padgett om å be om Faderens Kjærlighet, og som fremsier at visse avsnitt i Det nye testamente, grundig trodd på av Padgett, var gale. 

Mesteren fortsatte med å si at han hverken var Gud, heller ikke hadde han blitt unnfanget av den Hellige Ånd på den måten det blir forkynt av kirkenes prester. Videre, at "....Hverken er Gud kun Ånd; en Ånd av Sinnet. Han er en Ånd av alt som tilhører Hans Vesen. Han er ikke bare Sinn, men Hjerte, Sjel, og Kjærlighet." Meldingen bad innstendig Padgett: "...Gå til din Fader for Hans Hjelp. Gå i bønn, i fast tro, og du vil snart føle Hans Kjærlighet i ditt hjerte." 

Padgett var i tvil. Selv om han ikke var helt sikker på genuiniteten til familieåndene, følte han behov for å spørre hvorvidt Jesus faktisk hadde skrevet. I bind II har jeg publisert noen av meldingene som han mottok fra Helen, Ann Rollins, sin mor, og sin far, John Padgett, hvor alle stadfester at Jesus hadde skrevet. Du vil også finne at i dette bind II så finnes noen av de tidlige meldingene han mottok fra Mesteren. De formidler til Padgett å ha tro på at han er Jesus, og de oppfordrer han til å be, men de er kun forberedende i sin natur, og inneholder ikke det vidunderlige innholdet og informasjonen som kom da Padgett hadde oppnådd den sjelstilstanden som gjorde ham i stand til å skaffe dem. 

På dette tidspunktet, tvang tanken seg på for Mr. Padgett og meg om at slike meldinger umulig kunne være produktet av hans egen opphetede fantasi. Han hadde vært, som jeg oppdaget, en ortodoks metodist, og hadde i mange år undervist søndagsskole i Treenigheten Metodistkirke (5th Street og Seward Place, N.E.) in Washington, D.C. Hans forståelse av religiøs doktrine var ganske enkelt den som utspringer fra denne protestant-kirken. Denne synsvinkelen på sjelsprogresjon var motsatt av hva han hadde blitt lært. Han hadde ingen idé om "Guddommelig Kjærlighet" til forskjell fra den naturlige kjærligheten, eller hva det kunne være, og ble klar over at en slik forståelse var fremmed for hans tenkning, og aldri kunne ha vært et produkt av hans eget sinn. Derfor følte han seg forsikret, og jeg var enig med ham, at disse skriftene faktisk ikke bare var fra Helen, Ann Rollins, hans mor, og bortgåtte ånder til mennesker, men også fra Mesteren selv. Han bestemte seg for å følge de instruksjonene som han selv aldri hadde underholdt, og som av nettopp den grunn var nødt til å stamme fra intelligenser på utsiden som kommuniserte til ham på denne måten. 

Han - eller vi, burde jeg si - begynte å be for den Guddommelige Kjærligheten, ved å la våre sjelslengsler gå ut til den Himmelske Far, og i løpet av en viss tid, kom en glødende følelse inn i regionen til våre hjerter. Vi følte at denne emosjonen vokste sterkere og sterkere med løpende, brennende bønner, og ved at vi gjorde det, ble vår tro på Gud gjort solid og absolutt. Aldri før hadde Padgett eller jeg følt oss så sikre på den virkelige eksistensen av Faderen og Hans Guddommelige Kjærlighet og Barmhjertighet. Den kalde, intellektuelle forståelsen som vi hadde underholdt om Ham hadde blitt forvandlet, gjennom bønn om Hans Kjærlighet, til en varm, glødende, levende følelse av nærhet, og av å være ett med den Himmelske Far, Hvis Kjærlighet og Barmhjertighet og Godhet vi kunne merke var personlig og virkelig. 

Forandringen i Padgetts holdning overfor den Himmelske Far, gjennom innstrømningen av Hans Kjærlighet, motiverte en melding fra Ann Rollins. Den gjenkjente effekten som denne Guddommelige Kjærligheten hadde på hans sjel, som nå var mottakelig for noe av Essensen til Faderens Guddommelige Natur. Den rapporterte også vedrørende Helens progresjon til høyere sfærer. Helen, sa hun i sin melding, var nå en mye lykkeligere ånd, og hennes åndelegeme skinte med en utstråling produsert av Faderens Kjærlighet i sin sjel. 

Nå fulgte melding etter melding fra Helen, Ann Rollins, og, viktigst av alt, fra Jesus, som oppfordret Padgett til å fortsette å be og oppnå større porsjoner av Faderens Kjærlighet. Som et medium, ville han kanskje bli vandt til å overføre meldinger fra de høyeste Himmelske åndene. Omsider skrev Jesus, selv, at siden Padgett hadde evnen til å motta skrifter fra ånder; skulle Padgetts hjerne bli tilstrekkelig forvandlet gjennom sjelsutvikling ved å oppnå mer av den Guddommelige Kjærligheten i en grad hvor han kunne motta høy kvalitets-meldinger, ville han og hans apostler komme og skrive gjennom ham Sannhetene om Faderen, om hans misjon på jorden, og om Det nye testamente og kristendommen! Bare be, og be sterkere for Faderens Kjærlighet, ba meldingene innstendig om. 

Mesteren skrev 5. oktober, 1914, og fremsa at han hadde valgt Padgett til å gjøre sitt arbeid i å spre Faderens Sannheter til menneskeheten. Jeg siterer den siste delen: 

...Gå til Herren i bønn, og Han vil fjerne fra din sjel alt som tjener til å forurense den og gjøre den fremmed for Ham. Han er den Ene som vil rense den fra synd og feil. 

Kun læren som jeg skal gi deg vil fortelle Veritablene [(sannhetene)] om min Far. La ikke ditt hjerte være plaget eller motløst, for jeg er med deg alltid og vil hjelpe deg hver gang du trenger det. Tro bare at jeg er Jesus fra Skriftene og at du ikke vil være lenge utenfor Kongeriket. Du er min utvalgte på jorden til å proklamere mine glade nyheter om livet og kjærligheten. Vær trofast mot deg selv og din Gud og Han vil velsigne deg rikelig. Overhold Hans Bud og du vil bli veldig lykkelig, og du vil snart motta tilfredsheten som Han gir til Sine sanne barn.Gå til Ham med alle dine plager og du vil finne hvile og fred. Du vil snart være i en tilstand for å overlate tingene i denne verden til seg selv, da jeg trenger deg for min tjeneste. 

Med all min kjærlighet og velsignelser, og de av den Hellige Ånd, jeg er, 

Jesus.