Mrs. Padgett forteller om sin store lykke i sin progresjon

Hvordan sjelen til et menneske mottar den Guddommelige Kjærligheten, og hva Dens effekt er. Hva er en bortkommen sjel? (Jesus) 

Den Guddommelige Kjærlighet: Hva den er og hva den ikke er (disippelen Johannes) 

Samuel beskriver lykken som kommer til besitteren av den Guddommelige Kjærligheten

Kristus kan være i deg - hva dette betyr (Jesus) 

Hva er den største ting i hele verden? (Solomon) 

All synd og feil vil til slutt bli utslettet fra menneskers sjel (John Garner)

Den store verdenslærer vil være mesteren som igjen kommer til jorden i form av hans Guddommelige Åpenbaringer (George Whitefield) 

Helen Padgett kommenterer meldingen fra George Whitefield 

Den Guddommelige Kjærligheten til Faderen vil ikke bare gjøre mennesket til en innbygger av Faderens Rike, men også få i stand det store brorskapet blant mennesker på jorden (Jesus)
 

  Gud er en Gud av Kjærlighet, og intet menneske kan komme til ham med mindre det mottar denne Kjærligheten i sin sjel (Jesus).
 
 

Jeg er her, Jesus 

Du er i en bedre tilstand i kveld og jeg vil fortsette på mine meldinger. 

Gud er en Gud av Kjærlighet, og intet menneske kan komme til Ham, med mindre det mottar Kjærligheten til Faderen i sin sjel. Da mennesker er tilbøylig til synd og feil og til krenking av Guds Lover, kan de bli løskjøpt fra synd ved å oppnå denne Kjærligheten; og den kan kun oppnås gjennom bønn, og tro på villigheten til Gud om å skjenke denne Kjærligheten til enhver som måtte spørre om Den. Jeg mener ikke at det må være "formelle" bønner, eller føyelighet til noen kirkelige trosbekjennelser eller dogmer. Bønnene som er effektive er de som springer ut fra sjelen og inderlige lengsler. 

Så la mennesker vite at med mindre de har de virkelige sjelslengsler for denne Kjærligheten, vil den ikke bli gitt til dem. Ingen rene intellektuelle ønsker vil være tilstrekkelig. Intellektet er ikke den egenskapen i mennesket som forener ham med Gud. Bare sjelen er skapt i likhet med Faderen. Og med mindre denne likheten blir perfeksjonert ved at sjelen fylles med den Guddommelige Kjærligheten til Faderen, vil likheten aldri bli komplett. 

Kjærlighet er Den Store Tingen i Guds økonomi av virkelig eksistens. Uten den, ville alt være kaos og ulykke, men der hvor den eksisterer, eksisterer også harmoni og lykke. Jeg sier dette fordi jeg vet av personlig erfaring at det er sant. Ikke la mennesker tro at Gud er en Gud som vil ha tilbedelsen fra mennesker med de rene intellektuelle egenskaper - det er ikke sant. Hans Kjærlighet er den ene tingen som muligvis kan forene Ham og de. Denne Kjærligheten er ikke den kjærligheten som er del av menneskets naturlige eksistens; kjærligheten som mennesker har, som ikke har mottatt en del av den Guddommelige Kjærligheten, er ikke tilstrekkelig for å gjøre dem ett med Faderen. Heller ikke er den kjærligheten den typen som gjør dem i stand til inntredelse i de Himmelske Sfærer og bli som englene som er fylt med denne Guddommelige Kjærligheten og som alltid gjør Faderens Vilje. Denne Kjærligheten blir kun funnet i sjelene til de som har mottatt Den gjennom medvirkningen til den Hellige Ånd - the eneste instrumentet i Guds virksomhet som blir brukt til å bringe i stand menneskers frelse.

Jeg har sett virksomheten til Ånden på sjelene til mennesker, og vet at hva jeg forteller deg er sant. Intet menneske må hvile i forsikringen om at noe annet instrument eller medium annet enn den Hellige Ånd vil gjøre ham i stand til å skaffe denne Kjærligheten. Man må ikke hvile i tanken på at man kan bli en del av Guds Rike uten dette, for ingen annen kjærlighet enn denne Guddommelige Kjærligeten kan berettige og kvalifisere ham til inntredelse i dette Riket. 

Da jeg var på jorden, forkynte jeg doktrinen om frelse kun gjennom virksomhetene til den Hellige Ånd i oppfyllelsen av budene til Faderen. Ren tro på meg eller mitt navn uten denne Kjærligheten vil aldri gjøre noe menneske i stand til å besitte denne Kjærligheten. Derav ordspråket at alle synder mot meg, eller til og med mot Guds Lover kan bli tilgitt mennesker, men synden mot den Hellige Ånd vil ikke bli tilgitt dem, hverken når de er på jorden eller i åndeverdenen. Dette betyr at så lenge mennesket avviser Åndens innvirkning, synder han mot den; og slik synd hindrer ham i å motta denne Guddommelige Kjærligheten. I den tilstanden kan han derfor umulig bli tilgitt og tillatt å tre inn i det Himmelske Riket til Faderen. Guds Kjærlighet er ikke den som trenger kjærligheten til mennesket for å gi Den en Guddommelig Essens. Men tvert i mot, menneskets kjærlighet må bli fullstendig innhyllet i, eller absorbert av, den Guddommelige Kjærligheten til Faderen for å kunne bli Guddommelig i sin natur. Så la mennesket vite at hans kjærlighet ikke er annet enn en ren skygge av hva Faderens Kjærlighet er, og at så lenge han nekter å motta denne Kjærligheten til Faderen, vil han være tvunget til å forbli atskilt fra Faderen, og kun nyte lykken som hans naturlige kjærlighet frembringer ham. 

Jeg er så sikker på at alle mennesker kan motta denne Kjærligheten (hvis de bare vil søke den på den rette måten, og med inderlig ønske og tro) at jeg vet det er mulig for alle mennesker å bli frelst. Men mennesker har den store gaven av fri vilje, og utøvelsen av den gaven henimot søkingen og funn av denne Kjærligheten ser ut til å være en vanskelighet som vil hindre en stor majoritet av den menneskelige rase fra å motta denne store befrielsesgave.

Min Far er ikke begjærlig på at noe menneske skal leve gjennom all evighet uten denne Kjærligheten. Men tiden vil komme, og veldig snart (relativt sett -ed.), når privilegiet om å oppnå denne Kjærligheten vil bli tilbaketrukket fra menneskeheten. Men kan tro at tiden for separasjon aldri vil komme, men i det tar de feil, og når det er for sent, vil de forstå det.

Harmonien til min Fars univers er ikke avhengig av at alle mennesker mottar denne Guddommelige Kjærligheten fordi, under virksomhetene til Guds lover av harmoni på menneskers sjeler, vil all synd og feil bli utslettet, og bare sannhet vil forbli. Men det rene fraværet av synd betyr ikke at alle deler av Guds skapelse vil bli befolket av ånder og mennesker som er like lykkelige, eller som er fylt av den samme typen kjærlighet. Mennesket som er fri fra synd har bare sin naturlige kjærlighet, vil være i perfekt harmoni med andre mennesker som besitter den samme typen kjærlighet. Men han vil ikke være i harmoni med de ånder som har denne Guddommelige Kjærlighet, og den overlegne lykke som den gir. Og likevel, slike forskjeller i kjærlighet og lykke vil ikke skape mislyd eller ønske om harmoni i universet. 

Adam og Eva (eller dem de personifiserer) hadde ikke denne Himmelske Kjærligheten, bare den naturlige kjærligheten som tilhørte deres skapelse som mennesker, og likevel var de forholdsvis  lykkelige. Men deres lykke var ikke slik som englenes som levde i de Himmelske Sfærene, hvor bare denne Guddommelige Kjærligheten til Gud eksisterer. De var mennesker, og når fristelsen kom til dem, var ikke kjærligheten de besittet i stand til å motstå den, og de bukket under.

Så selv om mennesket heretter kan komme til å leve for alltid og bli fri fra synd og feil, vil han likevel være gjenstand for fristelser som denne naturlige kjærligheten ikke kan klare å motstå. Jeg mener at hans natur vil bli akkurat som naturen til Adam og Eva - hverken mer eller mindre.

Selv i den tilstanden, kan han være i stand til å motstå alle fristelser som kan komme til å angripe ham; likevel vil han alltid være gjenstand for å falle fra hans tilstand av lykke, og dermed bli mer eller mindre ulykkelig. Dette er fremtiden til mennesker som ikke har mottatt den Guddommelige Kjærligheten.

Men ånden som har denne Guddommelige Kjærligheten blir, som om den var, en del av det Guddommelige Selv, og vil aldri bli gjenstand for fristelse og ulykke. Han vil være fri fra alle krefter som muligvis kan eksistere for å lede ham til ulykke - som om han faktisk var en gud. Jeg mener at hans Guddommelighet umulig kan bli tatt fra ham av noen kraft eller innvirkning eller instrumentalitet i hele universet til Gud. 

Denne Kjærligheten gjør et dødelig og syndfullt menneske til en udødelig og syndløs ånd, bestemt til å leve gjennom all evighet i nærværet av, og ett med, Faderen.

Så, hvis mennesker bare ville tenke og forstå viktigheten av å oppnå denne Guddommelige Kjærligheten, ville de ikke være så likegyldig i deres tanker og bestrebelser vedrørende de tingene som vil bestemme deres framtidige tilstand gjennom all evighet.

Viktigheten av disse Sannheter kan ikke bli for kraftig presentert mennesker for deres vurdering. Når tiden kommer for dem til å gå over, jo mer de har tenkt over og skaffet seg kunnskap om disse sannheter, jo bedre vil deres tilstand i åndeverdenen være. 

Åndeverdenen vil ikke hjelpe dem så veldig mye i å oppnå en mer opplyst innsikt i disse åndelige sakene, for mennesker er forskjellige og har sine meninger i denne verden akkurat som på jorden. Selvfølgelig har de ikke alle de fristelser å hengi sine pasjoner og appetitter som de hadde da de var i det fysiske legemet. Men når det gjelder deres mening om åndelige ting, er ikke mulighetene så veldig mye større, bortsett fra dette: at på grunn av friheten fra pasjonene og innvirkinger fra det fysiske legemet, kan de snarere vende sine tanker til høyere ting, og på denne måten, snarere forstå at bare denne Nye Fødsel i Kjærligheten av det Guddommelig kan frelse dem totalt fra de naturlige resultater som følger fra besittelsen av kun den naturlige kjærligheten. 

En ånd er kun et menneske uten en jordisk kropp og de bekymringer som nødvendigvis tilhører forpliktelsene av jordiske bånd. Selv som ånd, beholder noen disse bekymringene i lang tid etter at de har kommet over, og er da avløst fra dem ved å betale boten for en krenket lov.

Vel, jeg har skrevet langt og må stoppe. Så med mine velsignelser og kjærlighet, vil jeg si god natt.

Jeg er her, Helen 

Vel, var ikke det en vidunderlig melding fra Mesteren? Den var så full av ting som burde få mennesker til å tenke og arbeide for å få denne Guddommelige Kjærligheten som han snakket om. Jeg er lykkelig over å si at jeg har Den nå i en betydelig grad; og jo mere jeg får av Den, jo lykkeligere blir jeg. Jeg trodde at jeg var lykkelig når jeg entret den Tredje Sfæren, og enda mere i den Femte, og så overlegent i den Syvende, men virkelig, jeg visste ikke hva lykke var inntil jeg kom inn i mitt nåværende hjem i de Guddommelige Himler (Celestial Heavens). (redaktørens merknad:  I den Andre, Fjerde, og Sjette Sfæren finnes de åndene som utvikler deres naturlige kjærligheter til en renere tilstand, men som ikke besitter den Guddommelige Kjærligheten. Åndene som utvikler sine sjeler ved å oppnå besittelsen av den Guddommelige Kjærligheten oppholder seg ikke lenge i den Andre, Fjerde, og Sjette Sfærene, men utvikler seg til og gjennom den Tredje, Femte, og Syvende Sfære, og inn i de Guddommelige Himler). Og jeg antar at når jeg går høyere så vil lykken av hvert etterfølgende progressive sfære bli så mye større enn den hvor jeg utviklet meg fra. 

Men selvfølgelig har Mesteren vært den store lærer hvis kjærlighet og kraft har hjulpet meg mer enn alle de andre. Han er så vidunderlig i kjærlighet og visdom at jeg nesten tilber ham, slev om han sier at jeg bare må tilbe Gud, og jeg følger hans direksjoner.

Min erfaring her er så vidunderlig at jeg vanskelig kan forstå hva alt betyr. Min tid i åndeverdenen har vært så kort, og likevel den vidunderlige kunnskapen om åndelige sannheter, og den store lykken som jeg har mottatt får meg til å undres i forbauselse over at slike ting kunne eksistere.

Du har skrevet langt i kveld, og jeg tror at jeg burde stoppe. Så god natt,

Jeg er her, Jesus 

Jeg kommer i kveld for å forteller deg at du er i en mye bedre tilstand enn du var i sist kveld og, faktisk, har vært på noen foregående kvelder. Jeg ønsker å skrive til deg en melding om spørsmålet hvordan sjelen til et menneske mottar den Guddommelige Kjærlighet, og hva Dens effekt er, selv om sinnet deretter vil kunne hengi seg til de trosoppfatninger som kan ha en tendens til å hindre veksten av sjelen. Dessuten, hva er en bortkommen sjel?

Som du vet, innstrømningen av denne Kjærligheten er forårsaket av den Hellige Ånds skjenkelse som respons på oppriktig bønn og lengsler. Jeg mener bønn og lengsler for Kjærligheten Selv, og ikke bønner for de materielle fordelene som mennesker oftere og mer naturlig spør etter og ønsker. Bønnene til mennesker om de tingene som har en tendens til å gjøre dem suksessrike og lykkelig i deres naturlige kjærlighet blir også besvart, hvis det er best at de blir det. Men disse er ikke bønnene som bringer den Guddommelige Kjærligheten eller får den Hellige Ånd til å virke i mennesker.

Når bønnene til den ærlige, inderlige sjel stiger opp til Faderen, blir den sjelen åpnet opp til innstrømningen av denne Kjærligheten. Sjelens persepsjoner forstørres og kommer mer i forbindelse med betingelsene eller innvirkningen som alltid akkompagnerer tilstedeværelsen av denne Kjærligheten. I samsvar, Dens inntredelse inn i sjelen blir lettere og, ved Dens mottakelse, mer merkbar for sjelssansen. Jo alvorligere bønnen er og oppriktige lengslene er, jo snarere kommer tro. Og med denne troen kommer forståelsen at den Guddommelige Kjærlighet er gjennomtrengende i sjelen. 

Når den Guddommelige Kjærligheten først finner en anbringelse  i sjelen, blir sjelen, som om den var, en forandret substans (i den grad at den mottar Kjærligheten og tar del i essensen av den Kjærligheten). Og som vann vil kunne bli farget av en ingrediens fremmed for denselv, som forandrer ikke bare dens utseende men også dens kvaliteter, slik forandrer denne Guddommelige Kjærligheten utseendet og kvalitetene til sjelen. Og denne forandring av kvaliteter fortsetter alltid deretter. De naturlige kvaliteter av sjelen, og essensen til Kjærligheten blir en og forent, og sjelen er gjort alt i alt forskjellige i dens bestanddeler fra hva den var før innstrømningen av Kjærligheten - men dette bare i utstrekning av den mottatte Kjærligheten.

Når denne Kjærligheten øker i kvantitet, blir forandringen og forvandlingen samsvarende større.
Til slutt kan forvandlingen bli så stor at hele sjelen blir en ting av Guddommelig Essens - et vesen av Guddommelighet - og deltaker i Dens faktiske natur og substans.

Når denne Kjærligheten først inntrer og virkelig besitter sjelen, og arbeider for den nevnte forandringen, forlater eller disassosierer aldri Kjærligheten seg fra sjelen. Dens karakter av Guddommelig Essens forandres aldri tilbake til den av den rene naturlige kjærligheten. Og i den grad Den er tilstede har ikke synd og feil noen eksistens. Slik er det fordi det er like umulig for denne Essensen og synd og feil å okkupere de samme delene av sjelen på samme tid som det er for to materielle objekter å okkupere det samme stedet på samme tid, som deres filosofer sier.

Guddommelighet gir aldri plass til det som ikke er av det Guddommelige. Mennesket arbeider henimot oppnåelsen av det Guddommelige når han forfølger Veien foreskrevet for å fremskaffe den Guddommelige Natur. Og når han fremrykker og oppnår en porsjon av dette Guddommelige, uansett hvor lite, kan han aldri gå samme vei tilbake i den grad at han kvitter seg med tilstedeværelsen av denne Forvandlende Essensen.

Men dette betyr ikke at et menneske ikke kan miste bevisstheten om eksistensen av denne Essensen inni sin sjel, for det gjør han ofte. Hengivenheten til hans jordiske apetitter og onde ønsker plasserer ham i en tilstand hvor han kan slutte å ha bevisstheten om eksistensen av den Guddommelige Kjærligheten i sin sjel. Og for ham selv vil det være som om han aldri hadde hatt noen opplevelse om forandringen jeg snakker om.

Og mens denne Kjærligheten aldri kan bli utslettet av det onde som mennesket kan hengi seg til, eller ved de mentale trosoppfatninger som han kan tilegne seg, kan likevel progresjonen til denne Kjærligheten i sjelen hans bli holdt i sjakk og stagnere, som om den ikke lenger eksisterte. Og synd og feil kan oppstå igjen for å bli de eneste dominante elementene i hans liv og vesen. Men likevel, når først besittet, kan ikke Kjærligheten bli trengt ut av hans sjel av synd og feil, uansett hvor dype og intense disse to kan være.

Jeg vet at dette kan synes rart og umulig for et menneskets intellektuelle tenkning, og at det ikke er i samsvar med hva som har blitt tilskrevet meg i min lære om at en sjel kan komme bort. Likevel, en sjel som først har mottatt denne Guddommelige Essens kan ikke komme bort, selv om dens oppvåkning fra sin dvale-tilstand og dens forståelse av nærværet og livet til denne Kjærligheten kan bli veldig forsinket av synd og feil og misvisende trosoppfatninger. Og mye lidelse og mørke vil kunne måtte bli utholdt av sjelen som er plaget av slike tilstander.

Men jeg må ikke bli forstått til å mene av dette at en sjel ikke kan komme bort, for det kan den. Mange sjeler har blitt og vil komme bort, og mange vil forstå dette faktum når det er for sent.

Nå, hva er en bortkommen sjel? Det er ikke det at et menneske faktisk kan miste i betydningen å bli berøvet eller separert fra den, eller til og med mistet i forhold til hans mulige mistede bevissthet om den. For mens han kan tro at han har mistet sin sjel til tider, i betydningen av å ikke ha noen, tar han likevel feil i denne troen. Sjelen, som er mennesket, kan aldri bli separert fra ham selv. Og så lenge han lever i den fysiske kroppen eller i det åndelige legemet, vil sjelen være med ham. Og likevel, han kan ha en sjel, bevisst eller ikke, og på samme tid kan han ha mistet den. Dette kan synes som et paradoks for det menneskelige intellektet eller for intellektet til en ånd, men det er sant.

Så hva er en bortkommen sjel? Når Gud gav mennesket en sjel, var denne sjelen skapt i bildet, men ikke i Substansen til dens Skaper. Og på samme tid var det skjenket ham privilegiet av at den sjelen blir Substansen til Faderen og, til en viss grad, Guddommelig, og berettiget og kapabel til å leve i det Himmelske Riket til Faderen, hvor alt er av Hans Guddommelige Essens og Natur.

Når de første foreldrene forspilte det privilegiet ved deres handling av ulydighet, mistet sjelene deres muligheten til å bli av den Guddommelige Natur, og ett med Faderen i Hans Rike. De mistet ikke dermed den naturlige sjelen, som var en del av deres skapelse, men den del av deres sjeler som hadde muligheten til å oppnå Essensen av Guddommelighet og Udødelighet som Faderen har.

Som jeg har sagt hittil, dette store privilegiet var gjeninnsatt til menneskeheten med mitt komme, og den bortkomne sjel ble igjen objektet for menneskets helbredelse; og nå har mennesket det privilegiet som de første foreldrene hadde før deres fall. Men mennesker kan også miste det sånn som de gjorde. Slik som de første foreldrenes sjeler kom bort inntil de mottok den Guddommelige Essensen til Faderen inn i dem, slik er det med mennesker nå. Deres sjeler er bortkomne inntil og med mindre de mottar denne Guddommelige Essensen deri. Og som de første foreldrene forspilte sitt privilegium av å ha sine sjeler gjort til en levende, Guddommelig substans ved deres ulydighet og avvisning, slik vil mennesker nå forspille sitt privilegium til å frelse sine sjeler fra separasjon fra den Guddommelige forening med Faderen ved den samme ulydighet og avvisning.

Den bortkomne sjel er så virkelig som sannhetene om Faderens uforanderlige lover. Og bare ved virksomheten til den Guddommelige Kjærligheten kan den bortkomne sjel bli til den funnede sjel. 

Mennesker kan tro og undervise at det er en del av det Guddommelige inni dem som vil forårsake deres sjeler til å utvikle seg inntil de når en tilstand av Guddommelighet som vil gjøre dem en del av Guddommeligheten til Faderen. Men de tar alle feil i slik tenkning. For mens mennesket var den største skapningen til Gud, den mest perfekte, og skapt i Hans bilde, er det likevel ingen del av det Guddommelige i mennesket. Og ved ikke å ha noen del av det Guddommelige, er det totalt umulig for ham å utvikle en besittelse av det Guddommelige. Han alene, uansett hva hans utvikling måtte være, kan aldri bli større eller mer perfekt, eller av en høyere natur, enn han var ved sin skapelse.

Det Guddommelige kommer ovenfra. Og når det først er innplantet i et menneskes sjel, er det ingen grenser for Dens utvidelse og utvikling, selv i de Guddommelige Himler. La alle mennesker søke denne Kjærligheten og det vil ikke være noen bortkomne sjeler. Men dessverre, mange vil ikke gjøre det, og de åndelige himler vil bli fylt av bortkomne sjeler som mangler den Guddommelige Essensen til Faderen. 

Jeg har skrevet nok for i kveld, og jeg er tilfreds med måten du har mottatt min melding. Fortsett å be til Faderen for mer og mer av Hans Guddommelige Kjærlighet, og alle dine bønner vil bli besvart. Du vil snart forstå, med sikkerheten som kommer fra den bevisste besittelse av den Guddommelige Essens, at din sjel ikke er bortkommen og aldri vil bli.

Så, med all min Kjærlighet og velsignelser, vil jeg si god natt og Gud velsigne deg.

Jeg er her, Johannes, apostel av Jesus 

Jeg kommer bare for å si noen få ord i kveld , og disse som referanse til Kjærlighet - den Guddommelige Kjærligheten til Faderen som han gjenskjenket menneskeheten ved Mesterens komme. Denne Kjærligheten er den største ting i hele verden, og det eneste som kan gjøre mennesket ett med Faderen, og forandre sjelen til mennesket, som den har eksistert siden dens skapelse, inn i en Guddommelige Substans, fylt med Essensen til Faderen. Det er ingenting i hele universet til Gud som kan føre til at mennesket blir en ny skapning og en innbygger av Faderens Rike. Og når mennesker besitter denne Kjærligheten, besitter de så alt som ikke bare vil gjøre dem til det perfekte menneske, men også den Guddommelige Engel. 

Mennesker vil da forstå de moralske rettesnorene for broderlig kjærlighet, og også Faderens Enhet, og de vil ikke trenge å søke annen hjelp for å kunne bringe de kvaliteter inn i livet til den menneskelige rase som vil bringe fred og god vilje til den.

Da vil hvert menneske vite at hvert annet menneske er hans bror, og han vil være i stand til å gjøre mot sin neste som han vil at sin neste skal gjøre mot seg, og dette uten anstrengelse eller offer for ham. For Kjærlighet arbeider på Sin egen oppfyllelse, og all Dens fordelaktighet flyter mot ens likemann som dugg fra himmelen. Misunnelse og hat og strid og sjalusi og all de andre onde kvalitetene til mennesket vil forsvinne, og bare fred og glede og lykke vil forbli. 

Den Guddommelige Kjærlighet er så rikelig at Den kan besittes av alle mennesker ved den rene søken og den oppriktige lengsel for Dens innstrømning. Men mennesket må forstå at Den ikke er hans som en rettighet, heller ikke er Den noen gang tvunget på ham, men kommer bare som respons på den oppriktige, inderlige bønnen til en sjel som er fylt med lengsler for Dens komme. 

Denne Kjærligheten kommer ikke ved å kun følge moralske regler, eller gjennom gode gjerninger og utøvelse av den naturlige kjærligheten til et menneske overfor hans likemenn, fordi intet menneske kan gjøre seg fortjent til Den ved noen gjerninger eller handlinger av godhet fra hjertet som han kanskje har. 

Alle disse tingene er ønskelige, og de fører til sine egne belønninger, og de bringer lykke og fred som resultat fra gode tanker og gjerninger; men alt dette bringer ikke denne Store Kjærligheten inn i sjelen til mennesket. Faderen, Alene, bringer denne Kjærligheten. Og bare når sjelen er åpnet for Dens mottakelse kan denne Kjærligheten mulig finne Sitt hjem i denne sjelen. 

Den er større en tro eller håp fordi Den er den virkelige Substansen til Faderen, mens tro og håp er kvalitetene som et menneske kan besitte gjennom sine egne anstrengelser, og som kan bli gitt til ham så han kan forstå muligheten til å oppnå denne Kjærligheten. Forøvrig er de kun midler; Den - den Guddommelige Kjærligheten - er målet og fullendelsen for deres utøvelse. 

Men folk må ikke tro at all kjærlighet er den Guddommelige Kjærlighet, for Den er veldig forskjellige i Sin Substans og Kvaliteter fra alle andre kjærligheter. 

Alle mennesker har den naturlige kjærligheten som del av sine eiendeler, og de trenger ikke å be om en skjenkelse av denne; bortsett fra at fordi den har blitt skadet av synd, trenger den å bli renset og satt fri fra denne sykdommen. Og Faderen er alltid villig og klar til å hjelpe mennesker i å oppnå denne renselsen. 

Men denne Guddommelige Kjærligheten er ikke en del av menneskets natur, heller ikke kan han oppnå eller besitte Den, med mindre han søker etter den. Den kommer utenfra og utvikles ikke innenfra. 

Den er resultatet av individuell oppnåelse, og er ikke objekt for universell besittelse. Den kan bli besittet av alle, Den kan bli besittet av bare noen få, og hvert menneske må bestemme for seg selv hvorvidt Den skal bli hans. Med Gud er det ingen respekt for personer; heller ikke er det noen kongelig vei for å oppnå denne Kjærligheten. Alle må forfølge den samme Veien, og den Veien er den som Jesus underviste: å åpne opp sjelen slik at denne Kjærligheten kan finne en plass der inne, som kan oppnås kun ved oppriktig bønn og lengsler for Dens innstrømning. 

Denne Kjærligheten er livet til de Guddommelige Himlene [Celestial Heavens], og den eneste nøkkel som vil åpne opp portene; og når den dødelige trer dit inn, er all annen kjærlighet absorbert av Den. Den har ingen substitutt, og er, på egenhånd, noe utenom. Den er av Essensen til det Guddommelige, og ånden som besitter Den er selv Guddommelig. Den kan bli din, Den kan bli alle menneskers - og Den kan ikke. Du må bestemme det spørsmålet for deg selv. Selv Faderen kan ikke ta den beslutningen for deg. 

Avslutningsvis, la meg repetere at Den er den største ting i hele Guds univers; og ikke bare den største men også summen av alle ting. For fra Den flyter alle andre ting som bringer fred og lykke. Jeg vil ikke skrive mer i kveld, og med min kjærlighet til deg og Faderens Velsignelser, vil jeg si god natt. 

Jeg er her, Samuel, den gamle profeten 

Jeg kommer for å skrive til deg at jeg er med deg i kjærlighet og håp for din nåværende velsignelse og lykke. 

Jeg vet at livets bekymringer hindrer deg fra å forstå innvirkningen av denne Store Kjærligheten som omkranser deg, og som er klar og venter på å fylle din sjel til det fulle. Men hvis du vil be mer til Faderen og utøve din tro, vil du finne at dine bekymringer blir mindre, og fred vil komme til deg i slik overflod og skjønnhet at du vil føle deg som et nytt menneske.

Som Johannes sa, med denne troen, vil Kjærlighet strømme inn i din sjel, og du vil forstå gledene av våre Himmelske tilstander i noen grad. For Kjærligheten som kan bli din er den samme Kjærligheten, i sin natur, som vi besitter, og som har gjort engler av oss alle og innbyggere av Faderens Rike. Tro bare, og du vil forstå hvor villig denne Kjærligheten er til å ta besittelse av din sjel, og gjøre deg så lykkelig at selv problemene du har ikke vil være tilstrekkelige for å ta fra deg den store freden som overgår all forståelse. 

Jeg har vært i ånden i mange år og har besittet denne Kjærligheten i lang tid. Jeg vet ved virkelig erfaring hva Den er og hvilken stor glede Den bringer til Sin besitter. Så du kan stole på hva jeg lover deg, og føle sikkerheten som min faktiske kunnskap gir. Jeg er nå et fullstendig frelst barn av Faderen, og en som vet at Hans Guddommelige Kjærlighet i sjelen gjør mennesket eller ånden til Faderens Essens. Når denne Kjærligheten trer inn i sjelen til mennesket, øker Den som syren i deigen, og fortsetter i Sin virksomhet inntil hele sjelen er impregnert med Den, og alt av synd og feil er fullstendig utradert. 

Kjærlighet overgår alle ting som mennesket kan ønske eller tenke seg, og mer til. Jeg vet at Paulus' beskrivelse av Kjærlighet og de vidunderlige kvaliteter og tilstander som stråler fra Den, ikke inneholder alle Dens utstrålinger og resulterende lykke. 

Men jeg må ikke skrive mere i kveld, for det er sent og du er i ferd med å bli trøtt. Så, tro hva jeg har sagt og prøv å følg mitt råd, og du vil snart oppleve freden og lykken som bare denne Kjærligheten kan bringe til menneskers sjeler. 

Jeg vil komme snart og skrive deg en annen melding som vil være til nytte for menneskeheten.

Så med min Kjærlighet og velsignelser, vil jeg si god natt.

Jeg er her, Jesus 

I kveld ønsker jeg å skrive til deg med referanse til den veien hvori, som presten råder, "Kristus kan være i deg".

Jeg vet at det nesten er universlelt blant prestene til de ortodokse kirkene å forkynne sine tilhørere at veien til frelse er å få Kristus i dem, og dermed vil de bli i stand til å komme inn i forening med Faderen, og vil slutte å forbli utsatt for effektene av synd og ondskap. Vel, denne læren er det virkelige fundamentet til frelse for de Guddommelige Himlene, forutsatt at det er forstått av prestene og menneskene hva den virkelige meningen med "Kristus i deg" er. Med mindre denne meningen er forstått, vil ikke det faktum at presten eller mennesker kanskje tror at de har Kristus i seg føre til de resultatene som de kanskje antar eller ønsker.

Mange, og jeg kan si de fleste av disse erklærte Kristne har ideér og om hva dette uttrykket betyr, i aktiverte termer, som ikke er i samsvar med den virkelige meningen til denne tilstanden av sjelen. De tror at alt som er nødvendig er å tro på Jesus som deres frelser ved hans offer og død, og at de ved å tro dette har Kristus i seg, og at ingenting annet er påkrevd. De har ingen forestilling om forskjellen på mennesket Jesus, og Kristus som Sannhetens Ånd, eller mer korrekt, Ånden som manifesterer eksistensen av den Guddommelige Kjærligheten i sjelen.

Kristus er ikke et menneske i betydningen at han er Jesus, sønnen til Faderen, men Kristus er den delen av Jesus, eller heller Kvaliteten, som kom inn i ham etter at han fult ut mottok den Guddommelige Kjærligheten inn i hans sjel, og ble forvandlet inn i den faktiske Essensen til Faderen i Hans Kjærlighet. Dermed er Kristus ikke et menneske, men manifestasjonen av denne Kjærligheten slik den er skjenket Jesus, og gjort til del av hans faktiske ekesitens. Og når mennesker bruker uttrykket, "å ha Kristus i deg", hvis de korrekt kunne forstå at den sanne betydningen av det samme, ville de vite at det (uttrykket) bare betyr at den Guddommelige Kjærligheten til Faderen er i deres sjeler. 

Den ukritiske bruken av ordene "Jesus" og "Kristus" er opphavet til mye misforståelse blant disse Kristne i forhold til et antall av uttrykkene i Bibelen.

Jesus ble Kristus bare fordi han var den første til å motta denne Guddommelige Kjærligheten inn i hans sjel, og til å manifestere Dens eksistens. Og dette Kristus Prinsippet er et som alle mennesker kan besitte, med det resultatet at de vil bli ett med Faderen i Hans substans av Kjærlighet og Udødelighet.

Det ville være umulig for Jesus, mennesket, å komme inn i eller å bli en del av et menneske; og det ville være like umulig for Kristus, som mennesket Jesus - selv om han var perfekt og fri fra synd - å bli en del av noen.

Nei, meningen med å ha Kristus i deg er å ha denne Kjærligheten til Faderen i din sjel, som bare kan oppnås gjennom virksomheten til den Hellige Ånd som Faderens instrument i å bringe denne Kjærligheten inn i sjelen.

For mange som hører prestens formaninger i denne sammenheng, er uttrykket kun et mysterie som de aksepterer rent intellektuelt, og de føler ved slikt bifall at de har besittelsen av denne Kristus - mens et slikt mysterie er deres eneste bevis for Sannheten om Faderens Kjærlighet.
 

Good natt, 
Din venn og bror, 
Jesus 

Jeg er her, Solomon fra Det gamle testamente

Jeg kommer bare for å si at veldig snart vil jeg like å skrive en nye melding til deg for å formidle en stor sannhet om Faderen. Jeg vil ikke skrive mer nå, men vil komme snart. 

(Hva er den største ting i hele verden?)

Bønn og tro når det gjelder mennesker, og Kjærlighet - den Guddommelige Kjærligheten - når det gjelder Gud. Sistnevnte venter, og førstnevnte gjør at Den trer inn i menneskers sjeler.

Ingen andre sannheter er så store og betydningsfulle for mennesker. La det jeg sier synke dypt inn i din hukommelse, og prøv eksperimentet. Jeg vet at du prøver; men prøv, og prøv igjen, og ikke slutt å prøv. Kjærlighet vil komme til deg, og med den, tro... og kunnskapen... og så eierskap.

Jeg kunne ennå skrive en lang stund, men jeg må ikke, da du er trøtt.

Så med min kjærlighet og velsignelser, vil jeg si god natt, og måtte Faderens Kjærlighet ta besittelse av deg.

Jeg er her, John Garner 

Jeg er her for å fortelle deg at Gud er Kjærlighet, og at hele menneskeheten er Hans barn og objektet for Hans gavmildhet og omsorg. Ikke selv den sletteste synder er utenfor grensene for Hans omsorg og kjærlighet. Han er ikke en Gud som trenger forsoning og offer, men kaller heller alle Sine barn om å komme til Ham og fritt delta i den store festen av Kjærlighet som Han har forberedt til dem, og til å nyte lykken som Hans nærvær gir.

Så min venn, tro ikke et øyeblikk at dørene av Barmhjertighet, eller inntredelsen til gledene av Hans Himmelske Hjem, er stengt ved kroppens død. For jeg sier deg at kroppens død er en ren inntredelse til et høyere liv, med økte muligheter. Men uansett hva jeg sier, har sjelen som søker å oppnå denne Kjærligheten mens den er på jorden en stor fordel i tid i forhold til den som venter inntil hans ånd forlater kroppen før han søker etter Faderens Kjærlighet. Den beste tiden for mennesker å strebe etter å oppnå denne Store Gaven er Nå, og ingen tid er så gunstig! Guds Kjærlighet er for den dødelige, selv om han har pasjonene og appetittene som kjødet behefter ham med. Og når et menneske sloss mot fristelsene som disse byrdene påfører, og overkommer dem, når han trer inn i åndeverdenen er han sterkere og bedre i stand til å utvikle seg enn når han utsetter det store forsøket inntil han blir ren ånd. Så, mens det ikke er noen slik tilstand som avsluttet prøvetid når mennesket trer inn i åndeverdenen, er likevel prøvetiden på jorden den aksepterte tiden for å søke den Store Premien.

Jeg vet at jeg skriver som noen av deres leirmøte-prester, men hva jeg sier er uansett en sannhet; og lykkelig er mennesket som forstår dette faktum og handler i samsvar med det.

Jesus arbeider blant mennesker nå, som han gjorde da han var på jorden; og selv om de ikke kan se hans fysiske form eller høre hans stemme av kjærlighet i tonene av velsignelse og trygling, er likevel innvirkningen til hans kjærlighet følt, og overbevisningen av hans åndestemme blir hørt i hjertene til mennesker.

Han er fortsatt menneskers frelser, som han var på jorden, og hans misjon vil ikke slutte inntil stengelsen av det Guddommelige Riket.

Det er også forordnet at synd og feil skal bli utslettet fra jorden og fra åndeverdenen. Og mennesket vil bli triumfereren og erobreren over synd og alt som tenderer til å forderve ham fra det som er godt og rettvist. Mennesker som bare har sin naturlige kjærlighet vil bli befridd fra all disharmoni, og leve som brødre og venner i fred og lykke. Og ånder som har den Guddommelige Kjærligheten vil bli som Guds engler og vil leve for alltid i lykksaligheten til de Guddommelige Himler. 

Så, jeg ber innstendig alle mennesker om å søke den Guddommelige Kjærligheten til Faderen, og leve i Hans Tilstedeværelse for alltid. 

Jeg må stoppe nå. Men før jeg går, la meg si at jeg arbeider med Mesteren for den store saken om å oppmuntre mennesker til å søke denne Kjærligheten for å gjøre dem ett med Faderen.

Så, som din bror i Kristus, vil jeg si god natt.

P.S. Jeg var en kristen prest fra England på reformasjonens tid.
 

Jeg er her, George Whitefield 

Jeg var med deg i kveld på bønnemøtet og hørte hva presten sa, og var spesielt interessert i hans ideér om kommet til den store verdenslærer. Jeg så at hans idé om hva som utgjorde storhet i denne sammenheng hadde utspring i hans vurdering av menneskelig storhet.

Læreren vil ikke være en stor prest eller et storartet eksemplar av fysisk utvikling, eller et menneske med en vidunderlig stemme, men et menneske som kan åpenbare for verden Sannhetene om Faderen angående menneskets forhold til Faderen, og Planen som er sørget for for frelsen og foreningen av mennesket til Faderen.

Det er et faktum, og jeg vet hvorav jeg skriver, at regenereringen av den menneskelige sjelen er forårsaket mer av de stille meditasjoner til mennesker over Sannhetene om Faderen, og ved de stille lengsler av sjelen, enn av emosjoner som oppstår fra brennende og overbevisende sermonier til prester og evangelister. Disse sistnevnte kan oppildne de døde sjeler til en forståelse av deres behov for en forening med Gud, men disse emosjoner bringer ikke så ofte sjelen inn i kommunikasjon, eller samklang med Faderen, som de stille meditasjonene som jeg snakker om gjør. De virkelige sjelslengsler og strebner etter denne Kjærligheten til Faderen må være tilstedet. Og i slike tilfeller, oppstår ikke disse lengslene fra emosjonene produsert, slik jeg har nevnt, og spesielt hvor slike emosjoner er resultatene av frykt skapt ved å portrettere en sint og hevngjerrig Gud. Nei, i stillheten til det hjemlige kammer hvor mennesket er alene med Gud, som om det var, og det lar sine lengsler gå ut til Faderen for skjenkelsen av Hans Kjærlighet, på grunn av kjærligheten som han har til Faderen; det er der og da denne Guddommelige Kjærligheten kommer til ham som respons og som regenererende Kraft.

Kun mennesket og Gud trenger å være alene. Spenning, eller magnetismen som presten kan gi til mennesket, skaper ikke de virkelige lengsler og aspirasjoner. Og for presten å anta at den store verdenslærer må være et menneske med denne store personlige magnetismen, eller med stemmen som kan få følelsene til mennesket til å vibrere med emosjon eller spenning, er en feiltakelse. 

Da Jesus var på jorden (er jeg fortalt), prøvde han aldri å skape emosjon eller spenning på denne måten; men hans lære var som den stille, lille stemmen som tredde inn i sjelen og trekker den mot en betraktning av Faderens Kjærlighet i all kraften til en sjels lengsler, sulten og begjærende. 

Så jeg sier, prestens forestilling om denne lærer var ikke en sann en. Og dessuten, mens det vil bli en åpenbaring av Sannheten, vil det ikke bli noen verdenslærer, men bare en åpenbarer av Sannhetene som vil bli bringet for dagen. Mesteren, selv, vil bli den store verdenslærer som igjen vil komme til jorden i form av sine åpenbaringer. 

Jeg ønsker at jeg kunne komme og proklamere disse Sannhetene, men det kan jeg ikke. Bare gjennom et menneske som instrument kan mine tanker bli gjort kjent. Og de vil ikke være mine tanker heller, mer enn de vil være tankene til mennesket; fordi hva jeg kan prøve å innprege sinnet og bevisstheten til mennesker kun vil være de Sannheter som jeg har lært fra den samme kilden som åpenbaringene vil komme.

Selvfølgelig må disse Sannhetene bli forkynt og undervist mennesker. Dette vil ikke bli gjort av noen stor lærer, men av mange forkynnere som vil lære Sannheten fra hva Mesteren vil bringe for dagen. Og ikke noe mennesket, av seg selv, vil kunne hevde å være den store lærer. De største vil være de som har mest Guddommelig Kjærlighet i sine sjeler, og den største kunnskapen om Sannhetene.

Jeg hørte også presten si at han ville tro på hvilke som helst sannheter som kunne bli bekreftet av mirakler, slike som ble utført på tiden til Jesus - de umiddelbare helbredinger, etc. Vel, du trenger ikke å bli overasket av en slik demonstrasjon, for det vil sikkert skje. Når et menneske mottar en tilstrekkelig mengde av den Guddommelige Kjærligheten i sin sjel, vil med Den en kraft og kunnskap om lovene som styrer forholdet mellom ånden til den materielle organismen komme til det mennesket, som vil gjøre ham i stand til å utføre disse samme handlingene som blir kalt mirakler. Og videre, vil det være noen som vil ha den kraften og som vil demonstrere den samme som bekreftelse på sannhetene som du mottar.

Åndene som nå arbeider for å informere og overbevise mennesket om disse sannhetene har bestemt at slike såkalte "mirakler" vil skje som bekreftelse på den Nye Åpenbaringen. Mesteren er lederen for denne bevegelsen, og han vil ikke slutte å bringe i stand denne store demonstrasjonen; eller heller, han vil ikke slutte å arbeide for denne hensikt. Og han vil ikke feile, hvis de menneskelige agenter vil følge hans ledelse.

Vel, jeg må ikke skrive mer i kveld. Men da jeg er interessert i dette store arbeidet, og så at prestens forestilling om denne store verdenslærer er ukorrekt, anså jeg det for klokt å skrive til deg som jeg har gjort. Hva jeg har skrevet er ikke resultatet av min individuelle tro eller mening, men resultatet av hva disse høye åndene har bestemt skal komme til å skje. Og bakenfor alt sammen er Viljen og Hjelpen til Faderen. For i Hans Kjærlighet og Barmhjertighet, ønsker Han å se alle mennesker bli Hans sanne barn, og frelst fra syndene og ondskapen til deres nåværende menneskelige tilstand.

Så, med min Kjærlighet, og som medarbeider, vil jeg si god natt og underskrive meg selv,

(Prest i England på tiden til John Wesley - ed.) 
 

Jeg er her, din egen virkelige og kjærlige Helen 

Vel, kjære, jeg ser at du har hatt en veldig fin kveld, og det er ikke til å undres, for det var mange ånder tilstedet fylt med Faderens Kjærlighet, som slynget sin innvirkning rundt deg.

Whitefield skrev også til deg, og han var veldig alvorlig i det han skrev. Det han sa er sant, og du kan feste den største lit til sannheten i hva han skrev til deg.

Som han sa, sier vi alle: den eneste store verdenslærer vil være Mesteren. Og hans lære vil være gjennom meldingene som du mottar. Det vil ligge et stort ansvar i å spre disse sannhetene, og dermed gjøre kjent til verden ikke bare sannheten men også identiteten til den store lærer. Det er ikke rimelig for mennesker å tro at kun et menneske muligens kan være en slik lærer som presten refererte til, for bare han som har Sannheten kan undervise den samme. Og intet menneske i hele verden har denne sannheten, og vil ikke ha den, bortsett fra at han kan lære den samme fra åpenbaringene til Mesteren.

Jeg vet at det er vanskelig for deg å tro at dette er mulig. Men det er ikke mirakelet, som du kaller det, for Det er Forvandlingen av den menneskelige sjelen inn i den Guddommelige sjel, som er resultatet av kraften til den Hellige Ånd i Dens virksomheter. Nei, mirakelet - det store mirakelet - er forandringene av mennesket inn i det Guddommelige.

God natt, min kjære mann. 

Jeg er her, Jesus

Den Guddommelige Kjærligheten ble aldri overgitt mennesket som en perfekt og komplett Gave, hverken på tidspunktet til hans skapelse eller siden mitt komme til jorden, men som en Gave som venter på menneskets egne bestrebelser og aspirasjoner for oppnåelse. Uten denne bestrebelsen kan den aldri bli hans, forøvrig er den alltid nær ham, og venter på å svare hans påkallelse.

Det må være forstått at den Guddommelige Kjærligheten til Faderen er en helt forskjellig type kjærlighet enn den kjærligheten som Faderen skjenket til mennesket ved tiden for hans skapelse, og som mennesket har besittet i større eller mindre grad av renhet helt siden den gang.

Så, ved at man forstår hva denne Kjærligheten er, og at mennesket må søke etter Den, og hva Dens effekt på sjelen til mennesket er, blir det veldig viktig at mennesket burde gjøre oppnåelsen av Den det ene store objektet for hans bestrebelser og ønsker. For når han besitter Den i en grad som gjør ham i ett med Faderen, slutter han å kun være et menneske og blir av en natur av en sjelseksistens som gjør ham Guddommelig. Han inkorporerer mange kvaliteter til Faderen, sjefen over det som er, selvsagt, Kjærlighet. Og dette fører også til at han absolutt blir klar over faktumet ved hans Udødelighet.

Kun moralsk godhet, eller besittelsen av den naturlige kjærligheten til det fullstendige, vil ikke tildele mennesket denne Guddommelige Naturen som jeg har nevnt, heller ikke vil gode gjerninger, veldedighet, eller godhet, i seg selv, lede mennesket til besittelsen av denne Kjærligheten. Men besittelsen av denne Kjærligheten vil, i sannhet og som faktum, lede mennesker til veldedighet og gode gjerninger og godhet, alltid uselvisk, og til et brorskap av mennesker på jorden som den rent naturlige kjærligheten umulig kan lede til eller føre inn i eksistens.

Jeg vet at mennesker forkynner om Faderskapet til Gud og brorskapet til mennesket, og ber innstendig menneskene om å forsøke å kultivere tankene og gjerningene av kjærlighet og selvoppofrelse og veldedighet på en måte for å få i stand den svært ønskelige enheten av liv og gode formål for menneskene. Og på grunn av denne naturlige kjærligheten, kan de selv gjøre et stort arbeid for å bringe frem dette brorskapet. Likevel kan ikke lenken som binder dem sammen mulig være sterkere enn den naturlige kjærligheten som smir den, og når den blir overskygget av ambisjoner og materielle begjær, vil brorskapet bli veldig svekket, og forsvinne totalt. Og mennesker vil forstå at dens grunnlag ikke var bygget på en klippe, men heller på en ustødig sand som ikke kunne opprettholde superstrukturen når stormene oppstår fra menneskers ambisjoner og begjær etter makt og storhet, og mange andre materielle ting, gjennomstreifer den. Så jeg sier, det er en stor nødvendighet for noe mer enn menneskets naturlige kjærlighet for å hjelpe ham i å forme et brorskap som vil forbli stødig og fast under alle omstendigheter og mellom alle mennesker.

Så, denne naturlige kjærligheten, under de mest gunstige omstendigheter (ie Edens Hage -red.), viste seg å ikke være nok til å bevare menneskets lykke og frihet fra synd og feil. Så, hva som kan bli forventet av den når omstendighetene er slik at denne kjærligheten har degenerert fra dens rene tilstand, og har blitt skadet av alle disse tendensene til mennesker til å gjøre det som er et brudd, ikke bare på Guds Lover, men også på alt som ellers ville hjelpe mennesker til å realisere et virkelig brorskap?

Som jeg hittil har sagt i mine skrifter, vil det komme en tid når denne naturlige kjærligheten vil bli gjenopprettet i dens orginale tilstand av renhet og frihet fra synd, og når dette brorskapet vil kunne eksistere i en grad av det perfekte som vil gjøre alle mennesker lykkelige. Likevel, den tiden er langt unna og vil ikke bli realisert på jorden inntil den Nye Fødsel og de Nye Himler kommer til syne. Og i mellomtiden vil ikke menneskers drøm om dette store brorskapet bli realisert.

Jeg vet at mennesker forventer at en gang i den fjerne framtid, gjennom midler som utdanning og konvensjoner og forkynnelser av moralsk sannhet, vil denne drømmen om et ideelt brorskap bli etablert på jorden, og alle sjelene av hat og krig og undertrykkelsen av de svake av de sterke vil forsvinne. Men jeg sier til dere at hvis mennesker bare var avhengig av denne naturlige kjærligheten, og alle de store følelsene og impulser som kan oppstå fra den til å bringe i stand denne tilstanden som er så ønskelig, vil de møte skuffelser, og miste troen på menneskenes godhet. Og til tider vil retrogresjon inntreffe, ikke bare i denne kjærligheten men også i fremferden til mennesker imellom, og i nasjoners behandling av hverandre.

Jeg har avveket noe fra mitt tema, men jeg tenkte det var best å vise mennesket at hans avhengighet av seg selv, som er hans avhengighet til denne naturlige kjærligheten, ikke er tilstrekkelig og adekvat for å bringe ham inn i en tilstand av lykke, selv på jorden, og er derfor totalt inadekvat for å bringe ham inn i Himmelriket.

Den Guddommelige Kjærligheten som jeg snakker om er, i seg selv, ikke bare i stand til å gjøre mennesket til en innbygger av Faderens Rike, men også tilstrekkelig for å gjøre ham i stand til å få i stand, og å bli klar over til sine drømmers fulle ustrekning, det store brorskapet, selv mens han er på jorden.

Denne Kjærligheten av Faderens eget Selv er av en natur som aldri forandres, og arbeider på alle plasser og under alle omstendigheter med de samme resultatene i å konvertere menneskers sjeler på jorden, så vel som åndene i åndeverdenen, ikke bare inn i bildet men også Substansen av den Guddommelige Natur. Den kan besittes i mindre eller større grad, avhengig av mennesket selv, og denne graden av besittelse bestemmes av sjelens tilstand og dens nærhet til Faderens Rike, enten sjelen er i kjødet eller i ånden.

Mennesket trenger ikke å vente til det blir ånd for å søke og oppnå denne Kjærligheten. For sjelen på jorden er den samme sjelen som når den er i åndeverdenen, og dens kapasitet for å motta denne Kjærligheten er vel så stor på et sted som et annet. Selvfølgelig, på jorden er det mange omstendigheter og omgivelser og begrensninger for mennesket som hindrer sjelens frie virksomheter, i forhold til aspirasjoner og tro, som ikke eksisterer etter at mennesket blir en innbygger av åndeverdenen. Men likevel, og til tross for alle disse ulempene og snublesteinene i det jordiske livet, kan menneskets sjel motta denne Guddommelige Kjærligheten uten begrensninger, og i en overflødighet som vil gjøre ham til en Ny Skapning, som skriftene sier.

Besittelsen av denne Guddommelige Kjærligheten betyr også fraværet av de begjær og lengsler til det som blir kalt for det naturlige menneske, som produserer egoisme og slemhet og andre kvaliteter som skaper synd og feil, og som hindrer eksistensen av dette virkelige brorskapet som mennesker så oppriktig ønsker som forløperen til fred og god vilje. Og jo mer av denne Guddommelige Kjærligheten som trer inn i menneskets sjel, jo mindre er det av onde tendenser og begjær, og mer er det av den Guddommelige Natur og Kvaliteter.

Faderen er fullstendig Godhet og Kjærlighet og Sannhet og Tilgivelse og Godhet, og menneskers sjeler blir fylt av disse kvaliteter når de mottar og besitter den Guddommelige Kjærligheten. Når mennesket er oppriktig og trofast, og besitter disse kvaliteter, forlater de Ham aldri eller forandrer seg. Og når dette brorskapet grunnlegges på dem, vil det være bygget på en klippe, og vil fortsette å leve og bli renere og fastere i den bindende effekt. Og blant de store resultater som vil strømme fra dette vil Faderens Guddommelige Natur være som grunnsten til dette, som er uten variasjon eller forandring, og aldri skuffende.

Et brorskap skapt på denne måten og forbundet sammen er, som jeg sier, det eneste ekte brorskapet for menneskeheten som vil skape en slags himmel på jorden, og forvise kriger og hat og strid og selviskhet og prinsippet om mitt og ditt. Mitt vil bli forandret til vårt, og hele menneskeheten vil være virkelige brødre, uten referanse til rase eller sekt eller intellektuelle oppnåelser. Alle vil bli anerkjent som barn av den Ene Fader.

Dette vil være effektene av eksistensen av denne Kjærligheten i menneskers sjeler på jorden; og når slike sjeler forlater sine innpakninger av kjød, vil de finne sine hjem i Guds Rike, deler av Faderens Guddommelighet, og deltakere i Hans Udødelighet. Men bare denne Guddommelige Kjærlighet vil gjøre sjelene til mennesker skikket for dette Rike, fordi alle ting tar del i denne Guddommelige Naturen i dette Riket, og ingenting som ikke har denne Kvaliteten har mulighet til å tre inn dit .

Så mennesker må forstå at ingen ren tro, eller seremoni i kirke, eller dåp, eller noen av disse tingene er tilstrekkelig for å gjøre en sjel i stand til å bli en innbygger av dette Riket. Mennesker kan, og bedrar faktisk seg selv i deres trosoppfatninger om at noe mindre, eller annet enn, denne Guddommelige Kjærligheten kan sikre dem en inngang til Riket.

Trosoppfatninger kan hjelpe mennesker i å søke og strebe etter besittelsen av denne Kjærligheten; men med mindre og inntil denne Guddommelige Kjærligheten faktisk er besittet av menneskenes sjeler, kan de ikke bli deltakere i den Guddommelige Natur, og nyte lykken og freden i Faderens Rike.

Når Veien til å oppnå denne Kjærligheten er så lett, og gleden ved Dens besittelse er så stor, er det overaskende at mennesker vil bli tilfredsstilt med formalismens utvendigheter, og tilfredsstillelsen og illusjonen av ren leppe-tilbedelse og intellektuell tro.

Som jeg har sagt, denne Kjærligheten venter på å besittes av hvert menneske som oppriktig søker Den med virkelig sjelsaspirasjon. Den er ikke del av mennesket, men Den omgir og innsvøper hvert menneske. På samme tid utgjør Den ikke noen del av ham, med mindre hans lengsler og bønner har åpnet opp hans sjel slik at Den kan strømme inn og fylle ham med Dens Tilstedeværelse.

Mennesket blir aldri tvunget til å motta Den, som han aldri er tvunget til å gjøre ting mot sin vilje. Men som i sistnevnte tilfelle, når han avslår å la den Guddommelige Kjærlighet strømme inn i hans sjel, under utøvelsen av den samme viljen, må han lide straffen ved den ytterst og absolutte forsakelsen av noen mulighet for å bli en innbygger av Guds Rike, eller det Guddommelige Rike, og om noen bevissthet om faktumet om hans Udødelighet.

La mennesker snu sine tanker og bestrebelser mot Gud, og i sannhet, oppriktig og med tro, be til Faderen for en strømning inn i deres sjeler av Hans Guddommelige Kjærlighet, og de vil alltid finne at Faderen vil skjenke Hans Kjærlighet over til dem i tråd med graden av deres bestrebelser og lengsler. Disse lengsler er mediumer for å åpne opp deres sjeler til virksomheten til Den Hellige Ånd som, som jeg har skrevet tidligere, er budbringeren til Gud for formidlingen av Hans Guddommelige Kjærlighet fra Hans Kildevell av Kjærlighet til sjelene til bedende og aspirerende mennesker.

Ikke på noen annen måte kan den Guddommelige Kjærlighet bli besittet av mennesket. Det er alltid en individuell sak mellom det bestemte mennesket og Faderen. Ingen andre mennesker eller gruppe av mennesker eller kirke eller ånder eller engler kan gjøre arbeidet til individet. Hva angår ham er sjelen det eneste som er involvert. Og bare hans aspirasjoner og hans bønner og hans vilje kan åpne opp hans sjel for innstrømningen av denne Kjærligheten, som gjør ham del av Dens egne Guddommelighet.

Selvfølgelig, bønnene og gode tanker og kjærlighetsfull innflytelser fra gode mennesker og Guddommelige ånder og engler kan og hjelper faktisk menneskers sjeler å snu seg mot Guds Kjærlighet, og i progresjonen av Dens besittelse. Men hva angår spørsmålet: "Vil et menneske bli besitter av denne Kjærligheten eller ikke?" - det avhenger av mennesket.

Så min kjære bror vil jeg si, med all min kjærlighet og velsignelse, god natt.